ISO 5167 sikrer nøyaktig måling av væskestrømning. Den definerer metoder og instrumenter for måling av væskestrømmen ved hjelp av trykkavlastende innretninger som settes inn i belastede rør med sirkulært tverrsnitt. Standarden gir viktige retningslinjer for bruk av trykkavlastende innretninger som membraner, dyser og venturirør.
ISO 5167 består av seks deler, som hver tar for seg et spesifikt aspekt ved strømningsmåling.
Den dekker generelle prinsipper, blenderåpninger, dyser, venturirør, målekegler og kilestrømningsmåler. Disse enhetene settes inn i et belastet rør for å bestemme væskestrømningshastigheten.
2022-utgaven av ISO 5167 inneholder noen viktige oppdateringer.
Den inneholder nye data og forbedrede metoder for beregning av strømningshastighet og tilhørende usikkerhet. Disse endringene er utformet for å sikre mer nøyaktige og pålitelige målinger i en rekke industrielle bruksområder.
ISO 5167-1 fastsetter de grunnleggende prinsippene for måling av væskestrømmen ved hjelp av trykkregulatorer som settes inn i belastede rør med sirkulært tverrsnitt. Den gjelder for trykkregulatorer som er satt inn i rør med sirkulært tverrsnitt. Denne delen definerer de viktigste begrepene og symbolene. Den presenterer også de generelle kravene for bruk av disse måleinstrumentene.
Det dreier seg blant annet om blenderåpninger, dyser, venturirør, kjegler og kilestrømningsmåler. Alle disse instrumentene er konstruert for installasjon i faste rør. Standarden dekker geometrien til instrumentene og hvordan de skal brukes. Den spesifiserer installasjons- og driftsbetingelsene som må oppfylles for å oppnå pålitelige målinger. Et aspekt som dekkes, er beregning av strømningshastighet ogtilhørende usikkerhet. Standarden gir den informasjonen som trengs for å utføre disse beregningene nøyaktig.
I del 1 er det gjort presiseringer med hensyn til kombinasjonen av standardusikkerheter og innarbeiding av praktiske eksempler. Intern diagnostikk av trykktransdusere og bruk av flere transmittere for å forbedre nøyaktigheten har blitt introdusert. I tillegg er området for strømningsmåling utvidet fra 2:1 til ca. 11:1 ved hjelp av forbedrede trykktransmittere.
ISO 5167-2 omhandler strømningsmåling ved bruk av membraner. Den fastsetter de generelle prinsippene for måling og beregning av væskestrømmen i et sirkulært rør under belastning. Standarden krever at enhetene settes inn i et rør med et fylt sirkulært tverrsnitt. Den gir detaljert informasjon om strømningsberegning og tilhørende usikkerhet.
Modifications apportées dans la version 2022 : L’épaisseur maximale des bords des diaphragmes, lorsque le rapport β<0,2\beta < 0,2β<0,2, a été clarifiée. Cette modification vise à assurer une plus grande précision pour les petits diaphragmes, en particulier pour des rapports de diamètre β\betaβ faibles.
ISO 5167-3 beskriver dyser og venturidyser som brukes til å måle væskestrømning. Disse enhetene settes inn i belastede rør med sirkulært tverrsnitt. Standarden gjelder for subsoniske strømninger av enfasede væsker. Den spesifiserer grenser for rørdiameter og Reynolds-tall for bruk av disse enhetene. Dyser og Venturi-dyser fungerer etter trykkforskjellsprinsippet. Væsken passerer gjennom en innsnevret seksjon, noe som skaper en målbar trykkforskjell.
Hovedfunksjoner:
Standarden fastsetter de tekniske spesifikasjonene for produksjon og installasjon av disse enhetene.
Den inneholder også ligninger for beregning av strømning ut fra differensialtrykkmålinger.
Endringer i versjon 2022: Det er gjort oppdateringer av de gjengede halsdysene, noe som forbedrer utslippskoeffisientene og reduserer den totale usikkerheten i målingene.
ISO 5167-4 definerer spesifikasjonene for venturirør som brukes til å måle væskestrømning. Venturirør fungerer etter prinsippet om trykkforskjell. De består av en konvergerende del, en hals og en divergerende del. Standarden dekker flere viktige aspekter:
Venturirørstrømningsmålere har flere fordeler:
Endringer i versjon 2022: Det er gjort presiseringer angående de rette lengdene som kreves oppstrøms, samt integrering av nye eksperimentelle data for maskinbearbeidede Venturi-rør. Den utvidede usikkerheten i utløpskoeffisientene er nå 1,8 %.
ISO 5167-5 definerer spesifikasjonene for målekegler som brukes til å måle væskestrømning. Disse enhetene settes inn i belastede rør med sirkulært tverrsnitt. Målekegler er en del av trykkavlastningsanordninger. De skaper en trykkforskjell for å måle strømning. Den unike utformingen gjør det mulig å foreta nøyaktige målinger under en rekke ulike strømningsforhold.
Endringer i versjon 2022: Det er gjort to rettelser i versjon 2016. Disse korrigeringene inkluderer justeringer av den skjematiske nøkkelen for å sikre konsistens med tegningene og spesifikasjonen av de innvendige vinklene til den avkortede kjeglen.
ISO 5167-6 omfatter kilestrømningsmålere som brukes til å måle væskestrømmen i et rør. Standarden spesifiserer geometrien og bruksbetingelsene for disse enhetene. Den definerer grensene for bruk med hensyn til rørdiameter, ruhet og Reynolds tall. Den gir den informasjonen som trengs for å beregne strømningshastigheten og dens usikkerhet.
Endringer gjort i versjon 2022: Det er gjort en korrigering i vedlegg B angående definisjonen av koeffisienten Kd2K_d^2Kd2, samt ytterligere detaljer om usikkerheten knyttet til ekspansibilitet.
ISO 5167 anbefaler regelmessig kalibrering av måleinstrumenter. Prosessen innebærer å sammenligne instrumentets målinger med kjente referanseverdier.
Kalibrering bør utføres under forhold som ligner på de faktiske bruksforholdene. Standarden gir veiledning om hyppighet og egnede metoder for kalibrering.
Den gjeldende versjonen av ISO 5167 2022 består av seks separate deler. Den har blitt oppdatert i 2022 for å inkludere nye typer enheter som målekegler og kilestrømningsmåler.
De siste utgavene inneholder teknologiske fremskritt og forbedringer basert på tilbakemeldinger fra bransjen. De inneholder også mer detaljerte instruksjoner for bruk og installasjon av utstyret.
Valget av måleinstrument som er i samsvar med ISO 5167, avhenger av en rekke faktorer. Væskens art, forventet strømningshastighet og strømningsforholdene er kritiske parametere.
Nødvendig nøyaktighet, installasjonsbegrensninger og vedlikeholdskostnader påvirker også valget. Standarden gir retningslinjer for valg av den mest hensiktsmessige enheten i henhold til disse kriteriene.
