Dekretet for tertiærsektoren har som mål å optimalisere energiforbruket i tertiærbygninger. I 2024 kan denne begrensningen forvandles til energibesparelser ved å: 1) gjennomføre en energirevisjon for å identifisere de viktigste forbruksområdene, 2) installere energimålere for å måle energiforbruket, 3) investere i mer energieffektivt utstyr og 4) øke beboernes bevissthet om miljøansvarlig praksis. Disse tiltakene oppfyller ikke bare lovpålagte krav, men reduserer også energikostnadene betydelig.
Hvilke forpliktelser pålegger forordningen for tertiærsektoren, og hvordan kan de påvirke energistyringen av bygningene dine? Forordningen stiller krav om en betydelig reduksjon i energiforbruket i tertiære områder. Den påvirker eiere og leietakere, og veileder bransjen mot optimalisert energieffektivitet. Denne introduksjonen gjør deg i stand til å forstå forordningen og kravene som stilles, og hjelper deg med å vurdere de nødvendige endringene uten at det går på bekostning av driften.
Etter at tertiærdekretet ble publisert i Official Journal den 30. september 2021, står Frankrike overfor en stor utfordring når det gjelder energisikring. Dekretet om tertiærsektoren, som er en sentral del av Frankrikes politikk for bærekraftig utvikling og nedfelt i ELAN-loven fra 2018, utgjør en hjørnestein i den nasjonale energistrategien. Målet er å redusere energiforbruket i tertiærbygninger, som i dag står for 15 % av landets energibehov og er ansvarlig for 7,4 % av klimagassutslippene. Denne lovgivningen gjenspeiler Frankrikes forpliktelse til å redusere klimagassutslippene, i tråd med landets klimaambisjoner.
Dekretet for tertiærsektoren er først og fremst en resultatforpliktelse som tvinger aktørene i sektoren til å se på verdien av det endelige energiforbruket. Det innebærer dyptgripende endringer i energistyringen av bygninger, og oppfordrer til energieffektiv bruk. Implikasjonene er vidtrekkende, og endringene som følger av dette dekretet, ser ut til å bli en kraftig katalysator for bedre energiytelse og bærekraftige energibesparelser.
Tertiærøkoenergidekretet gjelder for både offentlig og privat sektor, og omfatter tertiærbygninger eller deler av bygninger med et gulvareal eller driftsareal på mer enn 1000 kvadratmeter, uansett størrelse. Definisjonen av EFA dekker et bredt spekter av sektorer, inkludert kontorer, offentlige tjenester, utdanningsstrukturer, fritids- og idrettsanlegg, samt historiske monumenter, som også må oppfylle kravene samtidig som de bevarer sin unike karakter.
Er du eier eller bruker av et næringsbygg? Er du en kommunal eller statlig myndighet? Er du fagperson, prosjekteier eller prosjektleder? Er du et driftsselskap, eiendomsforvalter eller nettselskap? Dere er alle forpliktet til å gjennomføre tiltak for å redusere energiforbruket i de kommunale bygningene, kontorene, butikkene, hotellene, sykehusene, bankene, skolene, universitetene osv. som dere forvalter eller drifter.
Det er mange aktører involvert: eiere, leietakere og til og med operatørene av disse lokalene. Hver enkelt aktør må derfor se på energiforbruket og iverksette tiltak for å redusere det. På denne måten deler alle aktørene ansvaret for å nå målene for energiomstillingen, noe som gjør reguleringen av energiforbruket i bygninger til en felles utfordring.
* Merk: Industriområder er også omfattet av tertiærforordningen hvis mer enn 1 000 m² av lokalene på samme område eller tomtenhet er dedikert til tertiær virksomhet.
De ambisiøse målene i dekretet for tertiærsektoren er langsiktige, med presise tidsfrister: -40 % reduksjon i det endelige energiforbruket innen 2030, -50 % innen 2040 og -60 % innen 2050, sammenlignet med referanseenergibruken, som ikke kan være før 2010. Disse målene støttes av implementeringen av to metoder som er beskrevet i dekretet, og som sikrer at reduksjonen i energiforbruket overvåkes og oppnås.
De første fristene, som er satt til 2030, vil fungere som milepæler for å vurdere fremdriften og justere strategiene om nødvendig.
Endringsdekretet "Absolutte verdier I", som ble kunngjort 17. januar 2021, spesifiserer de strategisk fastsatte terskelverdiene for energiforbruk og tar sikte på betydelige reduksjoner innen 2030, i viktige sektorer som utdanning, offentlige servicekontorer og logistikk. Fremgangen mot denne energiomstillingen konsolideres ytterligere gjennom utviklingen av forordningen "Absolutte verdier II", som kom 22. april 2022, og som utvider og bekrefter disse forbruksmålene. Den første metoden for å måle energiytelsen er basert på absolutte verdier, der man bruker referanseenergiforbruket (Créf) for hver bygning. Denne verdien, som uttrykkes i kWh per kvadratmeter, justeres i henhold til klimatiske forhold og hvilke typer energi som brukes. De absolutte terskelverdiene for energiforbruk er definert i henhold til referansestandardene for nye bygninger og varierer avhengig av kategorien av tertiær virksomhet. Den er vektet i henhold til klimatiske variasjoner.
Spesifikke indikatorer angir nivåene som skal oppnås, og det er etablert krav til sektorer som kontor, utdanning og kjølelogistikk. På denne måten vil hver sektor kunne referere til en målmodell for energiforbruk som rettesnor for forbedringstiltakene.
Den andre metoden gir en viss fleksibilitet i anvendelsen av dekretet, slik at reduksjonsmålene kan tilpasses i henhold til ulike kriterier. Denne fleksibiliteten tar hensyn til begrensninger som for eksempel spesifikke tekniske eller arkitektoniske egenskaper, endringer i aktivitet eller kostnader som anses å være uforholdsmessige i forhold til de forventede fordelene.
Denne fleksible tilnærmingen sikrer at målene forblir realistiske og oppnåelige, samtidig som de fremmer en veloverveid og bærekraftig energiomstilling.
For å oppfylle kravene i tertiærforordningen må virksomhetene utvikle og implementere målrettede handlingsplaner. Disse planene må vise hvordan reduksjonsmålene skal nås, noe som gjenspeiler den semantiske overgangen fra "arbeider" til "tiltak", og understreker viktigheten av energieffektiviseringsstrategier og -tiltak.
Energieksperter er tilgjengelige for å støtte virksomhetene i denne prosessen, og hjelper til med å samle inn og analysere data om energiforbruk. I tillegg finnes det egne opplæringskurs som gir energiansvarlige de verktøyene de trenger for å møte utfordringene i forordningen på en effektiv måte. Lokale myndigheter kan på sin side velge å delegere implementeringen til interne spesialistteam eller konsulentfirmaer.
For å oppnå en merkbar reduksjon i energiforbruket er det viktig å iverksette hensiktsmessige strategier og tiltak.
Først og fremst er det viktig å gjennomføre en energirevisjon for å finne ut hvor energien brukes.
Installasjon av energimåling, smarte målere og IoT-sensorer gjør det mulig å måle energibruk og vannføring og optimalisere reduksjonen av forbruket.
Installasjon av høyeffektivt utstyr som frekvensomformere på ventilasjons- og klimaanlegg, LED-belysning og solvarmesystemer kan alle bidra til å forbedre bygningens energiytelse. I tillegg til å redusere energiforbruket kan disse tiltakene også redusere driftskostnadene og øke verdien på eiendommen, noe som gir en attraktiv avkastning på investeringen.
En gjennomarbeidet strategi for energieffektivisering er derfor avgjørende for å nå målene som er satt i dekretet.
Gjennomføring av en energirevisjon er et sentralt trinn i dekretet for den tertiære sektoren. Denne grundige gjennomgangen identifiserer muligheter for å forbedre energiytelsen i de aktuelle bygningene. Det innebærer å analysere dagens energiforbruk, vurdere eksisterende energisystemer og identifisere tap. Etter revisjonen kan det utarbeides en handlingsplan for å iverksette korrigerende tiltak, for eksempel isolering, utskifting av foreldet utstyr med mer effektive løsninger eller integrering av fornybar teknologi. Energirevisjonen er derfor en viktig forutsetning for å omdanne lovpålagte begrensninger til energibesparende muligheter.
Dette er det første skrittet for å oppfylle plikten til å foreta en årlig deklarasjon av det endelige energiforbruket. Dentertiære miljøenergi-ordningen (det andre navnet på tertiærforordningen), med sine små grønne eller grå blader, krever at vannforbruket overvåkes.
Med tusenvis av kilometer med varmtvanns-, varme- og kjølenettverk fordelt over flere tusen kvadratmeter med næringsbygg, kan datainnsamling være en langtekkelig affære. Spesielt når varmtvann, varme eller kjøling distribueres til forskjellige brukere i samme bygning. Ved å styre vannforbruket nå kan du optimalisere regningene dine og bevare en viktig ressurs.
Innen 2050 vil nesten 68 % av befolkningen bo i byer.
På bakgrunn av dette vil vannmangel bli et stort problem for Frankrike i 2050, spesielt når man tar i betraktning at 70 % av vannet som distribueres, forbrukes av bygningssektoren.
Og at én av tre bygninger er utsatt for permanente lekkasjer, noe som utgjør opptil 60 % av vannregningen. I denne sammenhengen er bruk avvannforbruksmålere og implementering av en handlingsplan for å kontrollere og administrere denne ressursen en viktig fordel.
Bruk av avansert teknologi, for eksempel bygningsstyringssystemer (BMS), er en effektiv måte å optimalisere energiytelsen i næringsbygg på. Disse systemene kan gi betydelige energibesparelser på mellom 5 % og 30 %.
I tillegg krever dekretet at det skal installeres et bygningsautomatiserings- og kontrollsystem (BACS) innen 2025, noe som forsterker betydningen av automatisering i energistyringen av bygninger. Rådgivning og støtte er tilgjengelig for å hjelpe til med installasjonen av energistyringssystemer, i tråd med ISO 50001-standarden.
Optimal temperaturkontroll og -justering i kommersielle lokaler kan føre til et mer effektivt og forutsigbart energiforbruk.
Installasjon av termiske energimålere, slik som de som leveres av Fuji Electric, gir et betydelig potensial for å forbedre energiytelsen i næringsbygg.
Termiske energimålere, som kan måle nøyaktig hvor mye energi som brukes til oppvarming, kjøling og dampproduksjon, gjør det mulig å identifisere nøyaktig hvor og hvordan energien forbrukes i en bygning. Denne inngående kunnskapen er avgjørende for å kunne iverksette tiltak for å redusere energiforbruket og optimalisere prosesser, noe som fører til betydelige besparelser.
Ved å levere viktige data for styring av energiprosesser forbedrer dette utstyret driftseffektiviteten og reduserer driftskostnadene. Integreringen av et bygningsstyringssystem (BMS), kombinert med bruk av termiske energimålere, skaper et miljø der temperatur og energiforbruk kan justeres optimalt og prediktivt, noe som gir potensielle energibesparelser på 5 til 30 %.
For å optimalisere må du måle. Kunnskap om vannforbruket, bygning for bygning og etter bruk, er avgjørende for å identifisere tap, optimalisere overvåkings- og vedlikeholdsaktiviteter og oppdage kilder til besparelser.
For å gjøre dette trenger du vannmålere som er pålitelige, enkle å installere uten å avbryte vannproduksjonen, teknisk enkle og uten å øke kostnadene for administrasjon og vedlikehold av installasjonene.
Mange bygningsforvaltningsavdelinger har allerede leid inn bærbare ultralydmålere eller installert gjennomstrømningsmålere for væsker for å måle vannforbruket sitt. Hva med deg?
I tillegg til utstyr og teknologi spiller bevisstgjøring og opplæring av personalet en nøkkelrolle når det gjelder å redusere energiforbruket. Ved å introdusere brukerne for god praksis kan energiforbruket reduseres med 10-20 %. Disse bevisstgjøringstiltakene kan også bidra til å etablere en bedriftskultur basert på miljøansvar.
Ved å oppmuntre til miljøansvarlig atferd blir de ansatte nøkkelaktører i arbeidet med å nå målene for energireduksjon, noe som forsterker den samlede effekten av de strategiene som er satt i verk.
OPERAT-plattformen, som er utviklet av ADEME, er et sentralt verktøy for årlig rapportering og overvåking av tiltak for å redusere energiforbruket. Alle eiere og leietakere av næringsbygg må sende inn data om energiforbruket sitt til denne plattformen innen 30. september hvert år.
Denne fjernerklæringsprosessen er utformet for å være så sømløs som mulig, og inneholder all nødvendig informasjon, som for eksempel type aktivitet, bygningens areal og de planlagte modifikasjonene. I tillegg leverer OPERAT detaljerte rapporter som tar hensyn til klimavariasjoner og klimagassutslipp, og utsteder et energisertifikat.
Verktøyet tilbyr også en energiklassifisering, noe som gjør det enkelt å oppdage overforbruk og justere strategiene deretter.
Bøtene for manglende overholdelse av dekretets forpliktelser er klare og kan ha betydelig innvirkning. Enkeltpersoner kan ilegges bøter på opptil 1 500 euro, mens juridiske personer kan ilegges bøter på opptil 7 500 euro. Hvis reduksjonsmålene ikke nås, må det legges frem en handlingsplan innen seks måneder, og hvis ikke kan selskapet bli ilagt et formelt varsel og administrative bøter.
I tillegg til økonomiske bøter kan organisasjonenes omdømme bli hardt rammet, noe som illustrerer hvor viktig samfunnet anser det å overholde miljøkravene. Name & Shame, som består i å offentlig navngi misligholdende enheter, kan også brukes som et pressmiddel for å oppmuntre til etterlevelse av pålegget.
Dekretet for tertiærsektoren opererer ikke i et vakuum, men er en del av et veletablert økosystem av miljøstandarder og sertifiseringer. Tilnærminger som HQE® og LEED® er i synergi med kravene i dette dekretet, og bringer målene for energiytelse på linje med internasjonalt anerkjente miljøkriterier. ISO 50 001-sertifiseringen, som fremmer et vellykket energiledelsessystem, er en perfekt illustrasjon på dette interessefellesskapet mellom regulering og standardisering, og styrker prinsippene for energiovervåking og -optimalisering.
Denne sammenhengen oppmuntrer selskaper til å gå lenger enn bare å overholde regelverket, og sikte mot fremragende miljøprestasjoner. Ved å etterleve tertiærdekretet nærmer tertiærbygninger seg faktisk standardene som kreves for å oppnå disse prestisjefylte sertifiseringene, noe som skaper merverdi og et konkurransefortrinn i et marked som i økende grad er opptatt av bærekraft.
Energireguleringene kommer til å bli preget av innovasjon og fremskritt, med retningslinjer som de som er nedfelt i Grenelle II-loven. Bygging av grønnere, mer sammenkoblede bygninger som bruker avansert teknologi for å redusere energiforbruket med mellom 24 % og 40 %, er i tråd med ambisjonene i dekretet for den tertiære sektoren. Denne dynamikken markerer et skritt mot en æra med intelligente bygninger, der optimal energiytelse og brukerkomfort går hånd i hånd.
Moduleringen av målene, som er tilpasset de spesifikke egenskapene til hver enkelt sektor, muliggjør en personlig og effektiv tilnærming i jakten på energiekspertise, og markerer et ytterligere skritt i retning av å nå reduksjonsmålene innen 30. september 2026. Ved å forutse den fremtidige utviklingen oppmuntres aktørene i den kommersielle sektoren til å tilpasse seg og innovere, noe som baner vei for enda mer ambisiøse reguleringer. Dette steget mot høyere standarder for bygging og energirenovering er en oppfordring til alle aktører om å strebe etter kontinuerlig forbedring, og dermed styrke konkurransekraften i en verden der energi og miljøhensyn står sentralt.
For å oppsummere er dekretet for tertiærsektoren mye mer enn et regelverk; det er en mulighet til å tenke nytt om vårt forhold til energi i tertiærbygninger. Ved å ta sikte på en gradvis og ambisiøs reduksjon i energiforbruket stimulerer dette dekretet til innovasjon og katalyserer overgangen til mer effektive og ansvarlige bygninger. Strategiene og tiltakene som skal iverksettes, viktigheten av effektiv teknologi, bevisstgjøring av de ansatte og bruk av overvåkingsverktøy som OPERAT-plattformen er alle virkemidler som vil gjøre det mulig for aktørene i sektoren å begi seg ut på dette eventyret med selvtillit og effektivitet.
Tilnærmingen er krevende, men fordelene er ubestridelige: ikke bare når det gjelder energi- og kostnadsbesparelser, men også når det gjelder eiendomsverdi og omdømme. Straffene for manglende overholdelse er en påminnelse om hvor viktig dette er, samtidig som miljøsertifiseringer hever terskelen for å prestere. Så la oss se optimistisk på fremtiden og ta del i denne utviklingen av energiregelverket, for en mer bærekraftig verden og en eksemplarisk tertiærsektor.
Fuji Electric støtter deg i arbeidet med å nå sparemålene som er fastsatt i dekretet for tertiærsektoren, og hjelper deg med å gjøre forbruksdataene dine tilgjengelige på ADEME-plattformen.
Vi har både kunnskap om regulatoriske begrensninger og målerløsninger som hjelper deg med å oppfylle dine forpliktelser til lavest mulig kostnad.
Våre ultralydmengdemålere bruker prinsippet om måling av transittidforskjell. Disse gjennomstrømningsmålerne er spesielt godt egnet til å måle gjennomstrømningen av et bredt spekter av væsker (bruksvann, avløpsvann, industrivann, sjøvann, rent vann, vanningsvann, olje osv.) ved temperaturer fra -40 til +200 °C.
Våre ultralydmengdemålere er økonomiske, kompakte og enkle å installere.
De er mye rimeligere enn elektromagnetiske mengdemålere. Jo større diameter en elektromagnetisk mengdemåler har, desto dyrere er den. Prisen på en ultralydstrømningsmåler er derimot den samme, uansett rørets diameter.
Ultralydstrømningsmåleren M-Flow PW er enkel og økonomisk å installere. Den direkte installasjonen krever ingen arbeid på rørsystemet og ingen stans i produksjonen. Størrelsen og vekten på sensoren (mindre enn 350 mm og 400 g i kompaktversjonen) og transmitteren (140 x 130 og 70 mm tykk og under en kilo) gjør at den kan installeres på små steder.
Resultatet?
Ikke-påtrengende installasjon uten driftstap reduserer installasjonstiden og -kostnadene betraktelig, spesielt når du må arbeide på eksisterende rør.
Siden M-Flow PW-ultralydstrømningsmåleren er montert i en fast posisjon på utsiden av røret, kan den festes til rør av ulike materialer: plast (PVC osv.) og metall (rustfritt stål, stål, kobber, aluminium osv.) ved hjelp av et klemmesystem som er svært enkelt å installere.
SøknadDekret for tertiærsektoren: hvordan kan man gjøre en begrensning om til energisparing?
Last ned søknadsskjemaet og finn ut alt du trenger å vite om universitets- og høyskoleforordningen!
