Bærbart nøytronradiameter - NSN3
ref : NSN3Fra
17296,00 € OppdagBærbart nøytronradiameter - NSN3
ref : NSN3Fra
17296,00 € OppdagNRF50 Personlig elektronisk dosimeter - røntgen- og gammastråling
ref : NRF50Fra
1598,00 € OppdagNRF51 Personlig elektronisk dosimeter - røntgenstråler, gammastråler og nøytroner
ref : NRF51Fra
2052,00 € OppdagNRF54 elektronisk persondosimeter - måling av røntgen- og gammastråling med måling av betastråling
ref : NRF54Fra
1793,00 € OppdagFra
500,00 € OppdagPremium quality in every product
Local service near you
Customer support every step of the way
Seamless technical communication
Strålevern er alle tiltak som iverksettes for å beskytte mennesker og miljø mot de skadelige virkningene av eksponering for ioniserende stråling: alfa-, beta-, gamma- og røntgenstråling.
I Frankrike spiller IRSN en avgjørende rolle som en uavhengig forvaltningsmyndighet, støttet av Institut de Radioprotection et de Sûreté Nucléaire (IRSN), som sørger for forvaltningen av dosimetriske data om arbeideres eksponering for radioaktivitet.
Noen typer stråling (alfa-, beta-, gamma- og røntgenstråling) kalles " ioniserende" fordi de har nok energi til å forårsake en endring i den elektriske ladningen til atomene de passerer gjennom (ionisering). Eksponering for ioniserende stråling tilsvarer derfor denne strålingens interaksjon med materie. Eksponeringen er vanligvis lav, men ved for eksempel en ulykke kan mennesker bli utsatt for høye doser ioniserende stråling.
Ekstern bestråling forårsaker ekstern bestråling og kan kontrolleres avhengig av varigheten av eksponeringen, avstanden fra strålekilden og bruk av beskyttelsesskjermer. En person som utsettes for en ekstern strålekilde (f.eks. røntgen), vil aldri bære på det minste spor av radioaktivitet.
Radioaktiv forurensning defineres ofte som "uønsket tilstedeværelse av radioaktive stoffer på overflaten av eller i et hvilket som helst medium, inkludert menneskekroppen". Kontaminering er nødvendigvis et resultat av spredning av et radioaktivt stoff, for eksempel som følge av uforsiktig håndtering.
Radioaktive stoffer kommer fra en rekke ulike kilder og kan være i fast, flytende eller gassform.
* Kilde: Grunnleggende om strålevern - CEA (Commissariat à l'Energie Atomique et aux Energies Alternatives).
Enhetene som brukes til å måle radioaktivitet og dens virkninger, er becquerel (Bq) og sievert (Sv).
Becquerel :
Becquerel er en enhet som stammer fra radioaktivitet. Becquerel er definert som aktiviteten til en radionuklid som henfaller med én desintegrasjon per sekund.
Le Sievert :
Sievert er et mål på helseeffekten av lave nivåer av ioniserende stråling på menneskekroppen. Den er definert som doseekvivalenten, eller den mengden ioniserende stråling som trengs for å gi samme skade på menneskelig vev som én Gray (Gy) røntgenstråling.
Regelverket for beskyttelse av arbeidstakere mot virkningene av ioniserende stråling er basert på harmonisering av nasjonale forskrifter, folkehelse- og arbeidslover og EU-direktiver. Dette rammeverket omfatter forordninger og pålegg som regulerer beskyttelsen av arbeidstakere mot risikoen ved eksponering for ioniserende stråling. Dette rammeverket følger også anbefalingene fra Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP).
Forstå ALARA-prinsippet og reduser eksponeringen (As Low As Reasonably Achievable).
Strålevernansvarlig er ansvarlig for at mennesker og miljø beskyttes mot skadelige virkninger av ioniserende stråling. Han eller hun må spesielt iverksette tiltak for å minimere eksponeringen for stråling, for eksempel ved å bruke blyskjerming eller holde en viss avstand til strålekilder. Den kompetente personen skal også sørge for at arbeidstakere og allmennheten blir informert om risikoen.
Forståelse av rollen og oppgavene til strålevernkompetent person (RCP).
Overvåking, forebygging, beskyttelse og adgangskontroll i risikoområder har som mål å forhindre eller begrense virkningene av ioniserende stråling som arbeidstakere og publikum utsettes for. Dette inkluderer overvåking av individuell eksponering for ioniserende stråling.
Dosimetri er obligatorisk for alle arbeidstakere som kan bli utsatt for ioniserende stråling (i overvåkede eller kontrollerte områder).
De mottatte dosene akkumuleres over en forhåndsdefinert periode.
Det finnes flere teknologier: radiofotoluminescens (RPL), optisk stimulert luminescens (OSL) og termisk stimulert luminescens (TLD).
Operativ dosimetri er obligatorisk for tilgang til kontrollerte områder. Det er et supplement til passiv dosimetri og bruker et aktivt dosimeter til å måle dosehastighet og integrert doseekvivalent i sanntid . Apparatet måler energimengden som absorberes av arbeiderens kropp, og viser den på en digital skjerm. Den største fordelen med dette systemet er at det gir informasjon i sanntid, slik at beskyttelsestiltak kan iverksettes umiddelbart hvis det er nødvendig. Denne typen dosimeter bæres i midjen, på høyde med hoftekammen eller på brystet, og må bæres hele tiden når man arbeider i et kontrollert område. Et alarmsystem som er innebygd i dosimeteret, varsler arbeideren eller kontrollsenteret hvis den individuelle dosen eller dosehastigheten når et visst nivå av radioaktivitet.
Bærbar radiametri brukes til å detektere kontaminering og muliggjør rask og umiddelbar måling av røntgen-, gamma- og nøytronstråling i felten. Det gir ekstra støtte til beskyttelse og sikkerhet for arbeidere under operasjoner.
Fuji Electric kan hjelpe deg med å overvåke og kontrollereeksponering for ioniserende stråling av arbeidstakere innenfor :
Denne FAQ-en er utformet for å hjelpe fagfolk og allmennheten med å få en bedre forståelse av strålevernspørsmål og -praksis.
Spm. 1: Hva er strålevern, og hvorfor er det viktig?
Strålevern er alle tiltak som iverksettes for å beskytte mennesker mot de skadelige effektene av ioniserende stråling. Det er viktig for helsepersonell, pasienter og arbeidstakere for å minimere risikoen forbundet med eksponering for stråling.
Spm. 2: Hva er ioniserende stråling?
Ioniserende stråling omfatter røntgenstråling, alfastråling, nøytroner og andre typer stråling som kan forårsake ionisering i materie. Denne strålingen brukes i ulike sektorer, blant annet innen nukleærmedisin og i industribedrifter.
Spm. 3: Hvordan overvåkes eksponering for ioniserende stråling?
Overvåking av eksponering omfatter dosimetri, som måler stråledosen som enkeltpersoner mottar. Denne overvåkingen er avgjørende for arbeidstakere og må være i samsvar med arbeidsmiljøloven og folkehelseloven.
Spm. 4: Hva er ekstern eksponering, og hvordan måles den?
Ekstern eksponering refererer til eksponering for strålekilder som befinner seg utenfor kroppen. Den måles ved hjelp av dosimetre som bæres av arbeidstakerne på arbeidsstasjonene, noe som sikrer kontinuerlig overvåking.
Q5: Hvem er ansvarlig for strålevern i en virksomhet?
I hver virksomhet utpekes det en strålevernkompetent person (RCP) eller en strålevernrådgiver som skal sørge for at stråleverntiltakene blir iverksatt. Bedriftslegen spiller også en nøkkelrolle i overvåkingen av arbeidstakernes eksponering.
Spm. 6: Hva er de viktigste risikoene forbundet med eksponering for ioniserende stråling?
De viktigste risikoene omfatter helseeffekter som kreft, genetiske skader og andre sykdommer som forårsakes av høye stråledoser. Regelmessig overvåking og iverksettelse av beskyttelsestiltak er avgjørende for å minimere disse risikoene.
Q7: Hvordan implementeres dosimetri i bedrifter?
Bedriftene må etablere et dosimetriprogram som omfatter regelmessig måling av dosene som arbeidstakerne mottar, bruk av individuelle dosimetre og føring av journaler i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Spm. 8: Hvilke verktøy og hvilket utstyr brukes til strålevern?
Verktøyene omfatter dosimetre, strålingsdetektorer og personlig verneutstyr som hansker og verneklær. Kontinuerlig opplæring av arbeidstakere er også avgjørende for å sikre effektiv beskyttelse.
Spm. 9: Hva er forskjellen mellom eksponering og dose?
Eksponering refererer til mengden stråling som finnes i omgivelsene, mens dose måler mengden stråling som absorberes av en person. Dosimetri gjør det mulig å overvåke og registrere disse dosene for hver enkelt person.
Q10: Hva er de grunnleggende prinsippene for strålevern?
De grunnleggende prinsippene omfatter rettferdiggjøring av aktiviteter som involverer stråling, optimalisering av beskyttelsen (ALARA - As Low As Reasonably Achievable) og begrensning av dosene som enkeltpersoner mottar. Disse prinsippene gjelder i alle sektorer der det forekommer stråling.
Spm. 11: Hvordan brukes dosimetriresultatene?
Dosimetriresultatene brukes til å vurdere eksponeringsnivåer, identifisere risikoområder og iverksette korrigerende tiltak. De deles også med tilsynsmyndigheter og overvåkingsorganer som IRSN.
Spm. 12: Hvilken rolle spiller organisasjoner som IRSN og CEA i strålevernarbeidet?
IRSN og CEA spiller en avgjørende rolle når det gjelder forskning, måling og overvåking av ioniserende stråling. De gir også råd og anbefalinger for å forbedre strålevern og ivareta sikkerheten til befolkningen og arbeidstakere.
Spm. 13: Hvordan får arbeidstakerne opplæring i strålevern?
Opplæringen omfatter kurs i prinsippene for strålevern, bruk av måleutstyr og sikkerhetsprosedyrer. Kontinuerlig opplæring er avgjørende for å opprettholde et høyt kompetanse- og sikkerhetsnivå ved arbeid med stråling.
Q14: Hvilken innvirkning har strålevern på nukleærmedisinske pasienter?
Strålevern har som mål å minimere dosene som pasientene mottar, samtidig som effektiviteten av diagnose og behandling garanteres. Eksponeringen kontrolleres og overvåkes nøye for å beskytte pasientenes helse.
Q15: Hvordan kan bedrifter sikre effektivt strålevern?
Bedrifter må utpeke en person med kompetanse innen strålevern, iverksette overvåkingsprogrammer, følge anbefalingene fra organisasjoner som IRSN og CEA, og overholde bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og folkehelseloven.
Q16: Hvilke modeller og prinsipper brukes for å vurdere stråleeksponering?
Modellene omfatter doseberegninger basert på eksponeringsprøver, forsinkede dosimeteravlesninger og analyse av resultatene for ulike deler av anlegget og aktivitetssektorer. Disse modellene bidrar til å forutsi doser og optimalisere beskyttelsestiltak.
Q17: Hva er de viktigste elementene i et strålevernprogram?
Et strålevernprogram omfatter overvåking av doser, opplæring av arbeidstakere, iverksettelse av beskyttelsestiltak, nøyaktig registrering og overholdelse av gjeldende forskrifter. Resultatene av overvåking og målinger brukes til kontinuerlig forbedring av strålevernpraksisen.
Spm. 18: Hvilke sektorer er berørt av strålevern?
Berørte sektorer er nukleærmedisin, helseinstitusjoner, industribedrifter som bruker strålekilder, og forskningsanlegg der det brukes radionuklider.
Vi håper denne FAQ-en gir deg svar på dine spørsmål om strålevern og overvåking av ioniserende stråling. For mer informasjon, vennligst se pålitelige kilder som IRSN og CEA.
Sikre bedre beskyttelse av publikum og arbeidstakere som utsettes for ioniserende stråling takket være den innovative teknologien i Fuji Electrics stråleverninstrumenter.
Operativ dosimetri er måling av strålingsmengden som en arbeidstaker utsettes for, for å sikre hans eller hennes helse og sikkerhet. Operasjonell dosimetri er et uvurderlig verktøy for å begrense eksponeringen og sikre helse og sikkerhet for...
20. september 2022
Aktive dosimetre er apparater som måler ioniserende stråling. Ioniserende stråling kan være helseskadelig, og det er derfor viktig å overvåke eksponeringen for ulike typer stråling med jevne mellomrom. De kan brukes til å ...
01. november 2022
ALARA-prinsippet står for "As Low As Reasonably Achievable". ALARA-sikkerhetstiltak innebærer å minimere tiden man oppholder seg i nærheten av strålekilder, øke avstanden mellom...
04. desember 2022
Strålevernansvarlige er ansvarlige for å sikre at arbeidstakere og publikum beskyttes mot farene ved ioniserende stråling. De må ha kunnskap og erfaring innen strålevern.
11. oktober 2022
Olje- og gassindustrien er ansvarlig for utslipp av og eksponering for radioaktivitet fra radioaktive materialer som følge av utvinning, boring, frakturering og produksjonsaktiviteter. Ved å bruke elektroniske dosimetre til å måle...
28. oktober 2022
Den lette, bærbare nøytronmåleren som er utviklet ved Institutt for radiologisk utstyr, har mottatt en spesialpris fra Japan Atomic Energy Society for sin banebrytende teknologi.
10. september 2023