Prinsipp for måling med pitotrør
Henri Pitot oppfant Pitotrøret, et uunnværlig instrument for måling av strømning i luftfart, hydraulikk, meteorologi, Formel 1-racerbiler, de fleste fly og, selvfølgelig, i industrien.
Strømningsmåling ved hjelp av et pitotrør med gjennomsnittsberegning er basert på en målemetode som bruker utforskning av hastighetsfeltet ("måling av hastigheten på et visst antall punkter i strømningstverrsnittet for å bestemme gjennomsnittshastigheten, under hensyntagen til området som dekkes av hvert målepunkt" i henhold til AFNOR-standard X10 112).
Strømningshastigheten måles ved å måle den maksimale hastigheten. Sonden plasseres i midten av røret. Formen på hastighetsprofilen avhenger av Reynoldstallet.
Målingens nøyaktighet er ±2 % ved maksimal hastighet x0,84 (denne koeffisienten kan også beregnes ved hjelp av Vennard- og Blasius-formlene) hvis strømningen er turbulent.
Pitotrøret gir strømningsmåling ved å generere et differensialtrykk som er proporsjonalt med det dynamiske trykket i væsken når det plasseres i den strømmende væsken. Pitotrøret er orientert i rett vinkel mot luftbevegelsesretningen for å måle statisk og totalt trykk.
Differensialtrykket som genereres, avhenger av aksialhastigheten, væskens tetthet og sondens geometriske egenskaper (sondens koeffisient K0).
Dette differensialtrykket måles av differensialtrykksensoren som er koblet til høytrykks- (HP) og lavtrykkstilkoblingene (BP) på pitotrøret.
Ved å legge til en absolutt trykksensor og en PT100-temperatursensor med en kalkulator for korrigert strømningshastighet, viser strømningsmåleren en massestrømningshastighet og et analogt utgangssignal for den korrigerte volumetriske strømningshastigheten.
